hits

Den flelsen....

Den flelsen....

Jeg har sett skreien varsle sin ankomst, 
og kjent den lette, kriblende urgen:
denne skal eg sikre meg noen kilo av.
Og det p tross av at fiskemottakene 
klart og ettertrykkelig har sagt at 
den fineste fisken gr til eksport.

Vel, nr jeg i tillegg s den varslede
utsalgsprisen, var den ergrelsen raskt glemt.
Skreifileter til kr. 69,- per kilo kan f 
selv den argeste brkebtten til 
klappe brdboksen godt igjen.



S begynte jeg trle butikkene
i jakten p de bermte filetene.
Mandag - tomt
Tirsdag - tomt
Onsdag - tomt
Torsdag, lettere irritert bare
ved tanken p en ny tom runde. 
- tomt p den ene, 
- tomt p den andre.
Hjem, parkere sykkelen. Grrrrrr.
Jammen, skal jeg ikke sjekke den tredje ogs da?

Og s ut igjen, opp i Bhmergaten.
Aureeeeeka!!! To hele, massive pakker igjen.
Skal jeg ta den ene eller den andre?
Begge to?
En kjapp inspeksjon resulterte i vraking 
av den strste pakken.
Ikke helt fornyd med kvaliteten.
S tar jeg den minste pakken, som tross alt 
var ganske stor, og beveger meg mot kassen.

Et lite stykke igjen til kassen kjente jeg 
at jeg begynte fryse p lret, s p kneet.
Merkelig...
Det m vre en legemlig illusjon. 
Jeg er jo inne i varmen.
Gr videre.



S ble kulden mye verre, den begynte 
til og med likne et iskaldt bad.
Nei, iskaldt vann her inne. Det er jo ikke mulig...
Like fr Nilen (denial) fr meg til 
avvise hele greien som innbilninger, 
kobles den rasjonelle hjernehalvdelen inn.
- Eg m faen meg mann vere vt!
S ser jeg ned.

OMG, WTF, det ikkje mulig!
Jakken og buksen er full av en blank, lysegr veske.
Ka f... er dette!
S ser jeg p filetpakken.
To digre hull i vakuumpakken.
Og ut av de hadde all fiskekraften 
flommet over mine klr. 
Og ikke rent lite heller
Jakken er helt ny, m vite.
Og bare det er nok til at trykkokeren 
gr helt bananas. Her m det telles 
fr jeg ankommer kassen, leeeeenge!




S jeg forklarer scenariet til kassemannen 
nr det endelig blir min tur.
Han ser forfjamset p meg 
og prver vise forstelse.
Butikksjefen i kassen ved siden av 
har ftt med seg kjernenedsmeltingen 
som var i fri utfoldelse.

- Jeg tar over, ta kassen min, sier hun til han.
- Jeg beklager, vi kan jo ikke vite at pakken lekker.
- Eg vet det, svarer eg, lett steamende.
- Hva kan vi gjre for deg da!
Vil du ha vaskepulver?
Det sprsmlet fungerte like punkterende 
som det oppdage at onenightstanden 
eg nettopp har ftt til sengs viser 
seg vere mann i det trusen faller.
(ikke at det har skjedd, da....)

S da bare sa jeg: 
Glem det!
Tok med med de andre tingene
jeg hadde handlet og forlot lokalet.
Skrei str ikke p handlelisten p noen dager!

En fredag litt utenom det vanlige...

Ta tidlig helg, sier sjefen, dere har fortjent det!
Takker og bukker for det, svarer jeg.
Nr snne hyggelige beskjeder kommer, s m de tas p ordet.
D m man forte seg ut dren, fr sjefen enten ombestemmer seg, eller det skjer noe uforutsett
som tvinger en helgekt medarbeider til avlyse landloven!
Begynner derfor umiddelbart sl av elektroniske remedier. S starter innpakkingen av mitt fysiske legeme
for gjre det resistent mot bergenske vrutfordringer. Og det tar jo litt tid...
Avslutter pkledningen med trekke p meg helt nye, hye og vanntette fjellstvletter.
Trekker lissene hardt til, knyter dobbel knute, og trekker den fireveisflexende regnbuksen
godt utenp og nedover skoene. For liksom f et ekte taksteinprinsipp; jakken utenp buksen
(og hanskene) og buksen utenp skoene. Ingen akkumulering av ovenfravann nedi skoene alts.
S ned i garasjen der det tohjulte (jepp, jeg er hjulbeint...) gullet str. P med lysene slik at sensoren
i garasjeporten fr med seg at noen vil ut. Med garasjedren 2/3s pen, brer det opp og ut
i det regnet som fortoner som reneste syndefloden. Men jeg er jo godt kledd, og da finnes ikke drlig vr.
P vei bortover Kanalveien observerer jeg alle (andre) som sliter i vret, gende, andre syklende,
ja til og med bilister. Jeg kan ikke annet enn smile. Fredagspils p Bien er i kjmda,
bedre kan det jo ikke bli. S til hyre og inn i Fabrikkgaten.
- Men, ka e det? Ikkje dette noe som minner om tilsig av vann i venstre sko?
Det kunne jo vrt akkumulert svette, men turen var for kort og intensiteten totalt fravrende.
Jo visst faen, det er vann, og det blir mer. Helt nye vanntette sko, kjpt i en GigaMegasportskjede.
P supertilbud riktig nok. Men det sto ingen ting om at dette var en B-vare av lurekaliber.
Bare et reinspikka tilbud. Valueformoney! Jeg kjente sinnet begynte bygge seg opp.
Trykkokeren ble sltt p maks effekt. Her skal noen grilles, eh, kokes.
Vel fremme i Fjsangerveien 30. Bien Snackbar er smikkfull som vanlig. Runder hjrnet og stopper
utenfor inngangen. Langs veggen str en ikke helt full helflaske blank sprit og rett foran drpartiet
str en polpose fylt med et eller annet som bygde volum.
I drpningen str det en ung kvinne og en av byens vanskeligstilte. Gr forbi og kaster et kjapt blikk
inn gjennom vinduene til BienMedSjel. De har rigget seg til storinnrykk. Men det er enn noen ledige bord.
Fredagspilskompanjongen er fremdeles ikke kommet. God tid til g oppom for et kjapt munnstell,
samt et irriterende strmpe- og skobytte, damn!
Tilbake til drpningen der de to nevnte sto.
Lett preget av trykkokingen som startet like oppi gaten her, var jeg nok litt brkjekk der eg vil presse meg og sykkelen inn gjennom dren. Den mildt sagt vindskjeve mannen fra skrplanet begynte dra dren opp, lizm for hjelpe til.
Han s ikke at matten var trukket helt frem til drstokken og da kan man ikke pne dren.
Matten m alts trekkes vekk fra drens svingbue fr man kan pne helt opp.
Men han dro og dro, og jeg holdt igjen. Han var sjefsparanoid, og trodde jeg var nedlatende nok til ikke ville ha hjelp fra han.
Og herfra begynte ballen rulle, den herjende paranoiaen skulle etterhvert bli ganske skummel.
Og kanskje mer realorientert enn det som var behagelig.
Jeg hadde det travelt, damen hadde det travelt, men mannen ville ikke g.
Jeg prvde meg: - Du har ingen ting her gjre, du m g n!
D tiltet mannen helt: Kem eg trodde eg var, min fisefine drittsoss fdt i en gullgryte.
Ingen ting her gjre!!! Ka i helvete eg mente med det!
Enn litt testosteronfyllt, var det fristende ta skapningen under armen og bare bre han ut.
Heldigvis var jeg enn i stand til kverne litt p impulsinnskytelsene. Da jeg s hendene hans,
ble jeg ganske overbevist om at en hver fysisk inngripen fra min side, ville endt med basketak
og neveargumentering. Og det fortjener denne personen ikke. Eg derimot, hadde fortjent alt ubehaget
som hadde kommet som flge av at jeg hadde angrepet ham. Det er alt for lett distansere seg fra,
og dehumanisere mennesker som har havnet fullstendig utenfor. Folk som pstr at disse har hatt
og tatt valg p samme mte som oss selvgode velfungerende, aner ikke hva de snakker om.
I et uoppmerksomt yeblikk, ba eg damen om stikke avgrde, snn at vi bare var to som var i denne realitykrsjen.
Nr han oppdaget at hun hadde stukket av, klikket det enda mer. D ble hun plutselig alt det fleste en kvinne kan vre, og litt til. Mange kraftanstrengelser i diplomatiets og beroligensens tjeneste mtte til for at han skulle roe seg ned.
S kom historien om hvorfor han var der han var. Alt som hadde gtt til helvete. Venner som ble dradd ut i prostitusjon.
S kom grten, nr han ramset opp det jvligste av det jvlige et menneske kan oppleve. Og da er det vanskelig ikke grte med. Enda vanskeligere er det prve rushe han ut, fordi jeg har det noe s enkelt og luksurist som travelt. Jeg har en avtale med mennesker som jeg nsker og ser frem til treffe. Det er til og med gjensidig.
Vi kan g p et utested som nsker oss hjertelig velkommen, igjen og igjen. Vi blir mtt med respekt, vi blir sett og er en del av en stor, velfungerende og dynamisk helhet. Velferdsstaten jobber for oss som har alt, som har s mye at vi har ingen ting ha det i. Ikke for dem. De som kanskje trenger det aller mest av oss alle.
Vel, n er det slik at denne oppgangen m holdes lst utenom tannlegens vanlige pningstid.
Dette gr p beboernes og andre leietakeres sikkerhet. Det har vrt en rekke tyverier, ja til og med brannpsettelse. Nr utgangsdrene tilfeldigvis ikke er blitt lst p kveldstid, stter vi ofte p fremmedfolk i bde boder, ganger og hulrom, i kjeller og p loft.
S det jeg s p som min fremste oppgave, var f den ubudne gjesten til forlate lokalet frivilllig.
I et svakt yeblikk, bestemte jeg meg for sl av klokken. S jeg lyttet en stund p det han hadde si.
Og det var ikke lett, siden oralprestasjonen sto i stil med hans vindskjeve kondisjon.
Jeg sa s lite som mulig, for rasjonelt vrvl her ville bare gjre vondt verre.
Jeg spurte om han trengte penger, og det er jo smart si for en bankkortjnkie.
Men jeg hadde tilfeldigvis 25 kr i mynter i lommen jeg fisket frem. Dem tok han aller ndigst i mot.
Han hadde imidlertid et annet nske: f fylt opp telefonens kontantkort.
Han hadde litt kontanter han kunne betale med (inkludert de han allerede hadde ftt av meg...), totalt kr 90.
Denne handlingen l langt utenfor Fyllingsdalssossens kompetansefelt. S ga han meg alle pengene.
-Hvordan gjr vi det da, spurte jeg. Han fiklet frem telefonen, og begynte p mirakulst vis bla gjennom kontaktlisten.
Der finner han kundeservice p Netcom, og trykker ring.
Etter en stund svarer de p andre siden. Han snvler uforstelige ting, og det blir stille i andre enden.
- Jeg kan snakke med henne, sier jeg.
Han strammer seg opp og sier: Du skal f snakke med en kamerat av meg...
S tar eg telefonen og blir instruert i hvordan eg per sms kan fylle p hans telefon fra min egen telefon.
Jeg utfrer pfyllet, og forteller kameraten min at han n har 200 kroner ringe for. Han lyser opp, kjempehappy.
Eg ser p han og smiler tilbake.
- Men n m jeg g.
- Vi m ta en dram frst, svarer han.
- Jeg kan ikke drikke dram, parerer jeg.
- Ph, du har jo sykkelhjelm p, som om at han mistenkte at gullhrirvensossen trodde det var farlig drikke dram.
Visste ikke om jeg skulle le hyt av den kommentaren, det var jo snev av god stemning her.
Nei, det gr ikke, svarte eg gjennom smilet. Men eg kan f en klem. S ser han p meg, og s klemmer vi noen korte sekunder
Men n m jeg g, jeg har en avtale. De som jobber her, Tannlegene og Bien, de vil be deg om g hvis de ser deg.
Ja det e greit, mumlet han.
S satte eg smekklsen i penposisjon, forklarte at han kunne gjre sin greie, ka det n mtte vre, og deretter g nr han var klar.
Det var greit, svarte han og fylte litt nlende opp med:
- Men du, no e det litt drlig med ksj, du hakkje nkken kroner?
Jeg smilte for meg sjl, og ga ham alle pengene tilbake.
S sa jeg ha det, tok sykkelen p skulderen og trasket i vei oppover.
Da jeg kom ned 15 minutter senere, var mannen og bagasjen borte. Han hadde sannsynligvis gtt frivillig.
I alle fall hpet jeg han slapp bli nedverdiget med en utkastelse.
Full av ambivalenser, kunne jeg n starte helgen.

Plutselig ringer den rde telefonen




Sykkelkropp ut p joggetur...
Har ikkje helt bestemt rute.
Lper i retning Flen.
Fr en ide om Rundemannen...
Hallo, det e lping vi snakker om!
Hjelper ikkje.
Plutselig e eg i Svartediksveien,
(Black Dick Road p engelsk)
S e det bare gi seg i kast med
stigningen opp te Rundemannen.
Oppover ikkje s gale for en sykkelkropp
med snn noenlunde ok BMI.
Men det e fremdeles fra null til 547 moh,
der stigningen kun er avbrutt av et par sm flater,
som er s sm at hverken pust eller puls
fr med seg at det har vrt en flate.

P toppen av Rundemanen blir eg
mtt av stjerner og planeter, og en himmel
bestende av et helt nytt sett pantonefarger.
Munnsekretet smaker blod, og all kroppssvetten
tyyyter ut gjennom pannebndet som var det en saftpresse.
Eg utnytter stordriftsfordelen av at kroppen er i bevegelse,
og hiver skrotten over kneiken og rett inn i den befriende nedoverbakken.
Tyngdekraften og fallet i terrenget gir helt ny lpshastighet,
steglengden ker, og eg spretter nedover som en vryr gaselle.
Fttene lander selvsagt p de geldempede, tykke og feite skohlene.

Et stykke etter Bryshytten ringer den rde telefonen.
- Hallo, e det du som e sjef her?
- Speaking.
- Det e knrne her, dette gr ikkje. Du ikkje p sykkel no!
- Shut up, knees!
- Vi bare sier det. Hvis du fortsetter klinke hlene i bakken hele veien nedover te byn, d lagar vi brk. Dette giddar vi ikkje!
- Drit dra, s smeller eg p rret og klinker om mulig enn mer til.
Passerer Flyen i fri flyt.
Oooopps, dven, det jore ont, i begge to!
No skjnnar eg at de mente alvor.
Og no blir det sjikkeli nedoverbratt, leeenge.
Her m det ny taktikk til.
Eg korter ned steget, flytter treffpunktet frem til tballene,
og lper videre som en ballerina.
Hei hvor det gr!

Passerer idrettsbanen, s ringer den rde telefonen igjen.
- Ja...?
- Hallo, ka e det du hller p me?
- Kem e dette?
- Det e tballene her!
- Og...?
- E du helt syyyk? Lande p oss p denne mten. Greit at du har sykkelsko med klikkpedaler som e festet rett under oss, og sykler opp og ner i time etter time, men beina gr jo bare rundt og rundt d. Det e jo den mest dynamiske bevegelsen du kan drmme om. Vi har jo ikkje vrt i rnkli bruk siden du trippet rundt p gymsokker i tredjeklasse. E du helt slkket i hvve?
-Faen, det jo bare klaging f, frst knrne, og no dkkar.
Dette gidder eg ikkje hre p!
- Ja bare kjr p, du vet ka s sjer, og det gr fort...
- Ka d?
- Vi tballer har doktorgrad i sttdemping, og den vanvittige sprettingen din nedover her, m understttes av en akutt og voldsom vannblemmeproduksjon...
- Ph, tror eg ingenting p. Eg har de siste Saucony Excurcion TR8-skoene, og de har sinnsyk bra demping! S legger eg p og ballerinespretter videre.

Plutselig hgger det te i venstre storetball. Det kjennes da vitterlig ut som en vannblemme. Lper med uforandret stil videre.
Dven, denne ikkje te kimse av. N kjennes den ut som en middels glassmanet.
Nr eg lander p venstre fot, s e det akkurat som om eg seiler inne i selve skoen. Og det fles ikkje som en glassmanet.
Mer som en gjenglemt og rimelig storpigget kaktus.
enn e det langt igjen te Voss...!
I en coctail av diverse smertekompenserende lpestiler kaver eg videre.

Omsider e eg p flaten ved Torget.
Hverken knr eller tballer oppfrer seg som lagspillere no.
Men de inngr alldeles vesentlig i legemlig forflytning der beina skal brukes. Skal jo bare til Danmarksplass, trster eg meg sjl.
Biter tennene sammen, og sker mot et lpesett som ikkje e mer belastende for beina enn hooverboardet til Marty McFly
i Tilbake til Fremtiden.
Heldigvis er utmatelsen n blitt spass stor at eg har glemt alle ontene.

S ankommer eg endelig Danmarksplass og Fjsangerveien 30.
Tyer litt ut til stor forlystelse for Bybanepassasjerene.
Klapper meg litt p skuldereren og skal finne frem nkkelen
for lse meg inn.
Jss, den er borte gitt. Panisk og frenetisk leiting i alle (begge) lommene. NOPE!
Den har eg alts mistet et sted p den 18 km lange ruten.
Hellsikken! No e goe rd dyre.
Men det e en helt aen historie.
Snakkes!

En and-erledes pske.












Kreativt valg av....



14.03.2015



Da skjer det aldri...



Agorafobiker sker...



50 shades of...



Hvordan tle avslag...



Den beste tiden





Hjelp!



Kornsirkler



Siden den dagen...

Vi som var heldige
vi prver forst,
det se et hjerte
for alltid aldri sl.

Vi som var heldige
kan trste og vre til stede
men nr kvelden ryner p
finner vi havn i vrt lune rede

Vi som var heldige
vi kan enn se,
vre kjre komme og g
og undrende leve med!

Vi som var heldige
alltid s travle, nesten for ille,
vi forstr ikke at tiden for noen,
siden den dagen, str helt stille.

De viktige ildsjelene

Ildsjeler er de som helt forbehold gjr noe for andre.
Marthe Valle er en slik en.
Hun roper hyt p barrikadene, mter skummelkritikk og motstand.

Likevel fortsetter hun sitt arbeid.
I tillegg til studier, arbeid og familieliv,
gjr hun en betydelig innsats mot urettferdighet.
Hun kvalifiserer uten tvil til tittelen " rets Bergenser".

Her er en av hennes mest slagkraftige opprop:
(illustrasjonen har jeg laget...)






Jim Carrey





Kanskje overraskende for mange,
men Jim Carrey er en usedvanlig klok mann,
i tillegg har han vrt pen om sine personlige problemer.
At en s morsom mann kan plages med depresjoner,
er sikkert uforstelig for mange.

Men, han er bare et menneske, og selvsagt kan han rammes p samme mte som alle andre.

Bildet er fra en forelesning p et Maharishi-universitet i USA.
Talen er bde se- og minneverdig.
Se den her:
http://www.omeleto.com/199433/

(copy/paste linken inn i nettleseren din )

Fyrverkeri i trynet!

Hver nyttrsaften er det en haug med mannfolk
som helt frivillig lemlester sitt eget tryne
under oppskyting av fyrverkeri.
Det kan bare vre en grunn til at
mannfolk kikker inn i rakettbatteriet:
De har tent p og ingenting skjer,
og s skal de finne ut hvorfor...

For overfre den praksisen til f.eks forsvaret,
ville den samme problemlsningen artet seg som flgende:


Huffa meg!

Mannen kommer ikke

Sensasjonskte nordmenn
borrelste seg fast foran tv-skjermene,
mediehallikene pste p med
katastrofeporno, sekund for sekund,
men Mannen nektet komme.

Atombombe ble til kinaputt,
mens Vestlandet druknet
i rekordstore nedbrsmengder,
vann og skred raserte hus og broer,
veier ble til raftebaner,
Lillelungeren ble til StoreLungeren!

Skuffet sitter alle tilbake,
geologeksperten var triggerhappy,
nattmoduskameraene fulle
av verdilse opptak,
Mannen ville ikke komme.

Den kulturelle spaserstokken



Den blbl regjeringen har lenge skrytt av sin sosiale profil
i 2015 budsjettet, og at eldreomsorg er et prioritert satsningsomrde.
Men det f bygget nok sykehjemsplasser er imidlertid
en stor utfordring, og veldig kostnads- og personellkrevende.

Den store mangelen p sykehjemsplasser har gjennom flere r
vrt kjepphesten til den forhenvrende rdgrnne regjeringens
kvadratbl opposisjon.

Med den sosialprofilstyrkende skatteletten som er innvilget,
er det ikke rom for annet enn nedskjringer og forflytninger
i sosialbudsjettet. S hvordan skal regjeringen f dekket
det stadig kende behovet for sykehjemsplasser?
Mastermindduetten tar plass under Petter Smarts tenkehette.
Og straks blser det en kreativ bris i Sivet, og n er det smart
smi mens jErna er varm.

Resultatet av tenketankingen er et genitrekk som samtidig viser seg
kunne sl flere fluer i samme smekk. Ikke bare frigjr de budsjettmidler,
de bedrer ogs arbeidssituasjonen for tusenvis av helsearbeidere.

Med den ene hnden gjr de den kulturelle spaserstokken om
til gullbelagte engangstannstikkere for millionrfiffen p Oslos beste vestkant.
Med den andre utvider de stillingsbeskrivelsen til privilegerte helsearbeidere
som har s lite gjre at de fr vannblemmer
av tommeltvinning. De skal n f ren av kulturberike
og helsefremme de inputhungrige beboerne.
Beboerne er jo blitt s gamle at bde hrselen og hukommelsen
er betraktelig svekket. S de ikke merker sikkert ikke forskjell
p musikalske kunstnere og pleiekunstnere.
Ikke nok med det, n fr beboerne tilgang p kulturtjenesten
dgnet rundt, syv dager i uken, hele ret.

S kommer den virkelig geniale bonuseffekten:
Bare tanken p bli sunget for av helsearbeidere som ble nettopp det
fordi de ikke var musikalske nok til leve av en musikerkarriere,
vil fremkalle en s dramatisk bremsing p alle aldringsprosesser,
at tusenvis av senger vil st tomme.
Og de som p tross av denne trusselen om et oralt desibelhelvete
likevel nsker sykehjemsplass, blir sporenstreks umyndiggjort
av sin yngre familiebataljon, og tatt hnd om i dertil egnet avdeling
i en akuttombygget generasjonsbolig.

2015 blir et spennende r: Vi fr vi endelig tilstrekkelig med sykehjemsplassser,
i tillegg blir den helsebringene spaserstokkentatt til ubeskrivelige nye hyder!

Den harde ber-turen

Det frste beret
rir yndig og lett,
p afterburnen til de tre
som gjorde det s hett.

Det andre beret
serverer en liten smak.
Helt ut av det bl kommer hvitt
Varmen er veldig svak.

Ber nummer tre
har tenkt ruske det til
Misunnelig p ber nummer fire
kan det bli bde gal og vill

Det fjerde og siste beret,
mrkeste av de fire,
har med bud om lys:
det som var ddt skal atter spire.

Et halvt sekund senere, og.....

Jeg legger i vei p min vanlige morgentur.
Litt senere enn vanlig, urolig natt, en helt typisk flge etter tirsdagsklubben.
Fullstappet av alskens goder er kroppen s turboladet at det slettes ikke er lett
finne roen ved planlagt leggetid. Anyways, 06:46 legger jeg i vei.

Lysningen er godt i gang, det samme er morgenrusjet. Ikke mye fint se p, for kaldt til det.
S jeg filosoferer heller litt. Om det sykle og alle utfordringene det brer med seg.
Sylist vs bilist. Den store krigen i lykkeland. Alle de farlige episodene.
Er det egentlig s mange sinnsyke bilister, eller er det bare noe f,
men som til gjengjeld er direkte livsfarlige?

Jeg nrmer meg Sandvikstorget. Fremdeles i samme filosofokus.
S ser jeg denne mtende varebilen, HiAce eller nkke.
Kommer stadig nrmere, hurtig, ingen blinklys, s den skal vel bare passere...
Neeeei, den skal inn til sin venstre, min hyre.
N smeller det!
Bremser jeg s er jeg sjansels, s jeg trkker til. Ser bilen komme stadig nrmere meg.
Verden gr i revy, forrige ulykke, jeg kjenner smerten. N str tiden stille,
men bilen kommer nrmere. Jeg forbereder meg p det verste.

Der!
Nei!

Bilen bommer med en centimeter. Maks! S begynner jeg bremse, hardere, brbremser.
Snur og sykler etter bilen (se bildet). Den holder p rygge seg inn p en parkeringsplass.
Jeg stopper ved sjfrvinduet, han senker ruten.
- Ka i helvete e det du holder p med, hyler eg!
- Eg beklager, eg s deg ikkje, svarer han med lett Herman Frieleisk lesping.
- Kordan gr det an ikkje se dette, svarer jeg med hendene sveipende over hele kroppen,
som var jeg den reneste deiligheten som sier til den lett kkkie meglerkisen:
- You ain't gettin non of this!
Som var jeg opphavet til alle menns vteste drmmer.

Jeg har den rdeste jakken i verden p meg, full av reflekser. Ut til siden har jeg
en rd blinkende diodelykt som like godt kunne vrt brukt i et fyrtrn.
Og foran p styret har jeg en skikkelig kraftig lyskaster, som rettet direkte mot ynene
kunne gjort deg midlertidig snblind.
- Eg beklager, eg sg deg virkelig ikkje.
- Ja d har du ikkje lov kjre bil, svarte eg med hy og streng stemme.
S la eg i vei mot resten av turen. Skjelvende, redd, forbanna og oppgitt.

Er det verdt dette?
Hadde eg kommet et halv sekund senere, s hadde eg vrt p vei mot Haukeland Sykehus...




Tyver i natten!

Kl er 0440

Vkner p mitt sedvanlige vis
for fjerde gang.
Hrer et slags rabalder,
som var det en skrangling i gelender.

Hm, snn lyd skal eg ikkje hre p denne tiden.
Egentlig ikkje i det hele tatt.
Ligger litt til, hrer etter nye lyder.

Stille....

Pokker, sykkelen er lst fast
i trappegelenderet utenfor min dr.
Svette og adrenalin pumper n vilt.
Spjong ut av sengen!
"Gr" mot utgangsdren,
i bare nettoen,
pner dren og ser ut i oppgangen,
kaster blikket nedover gelenderet,
sykkelen er borte.
Ikke en lyd fra gangen nedover i etasjene.

Lper tilbake til soverommet.
P med bukse og tfler i full fart.
Lper ut igjen,
og raser nedover trappene,
til jeg kommer til dren som gr til bakplassen.
Den er ikke lst og str litt p gltt.
Jeg slenger dren opp,
og der str det en tynn fyr
i jobbantrekket, en Nygrdsparkdress.

-Ka faen e det du holder p med?
-Eg venter p kameraten min.
-Ka e det han skal d?
-Han e inne og pisser...
- I en trappeoppgang...? For noe forbanna tull!
-Den sykkelen der er min, sier eg mens eg peker p den ene av to sykler!

S skritter eg bort te sykkelen,
tar den med meg og returnerer opp til mitt rede.
Litt shaky, full av testosteron og litt glad.

Denne gangen blir sykkelen med helt inn,
inn til de andre syklene.
Fire sykler i en pitte liten leilighet,
det er trangt det...!

Fkkje sove igjen no tenker eg.
Men, my prescious is back :)

Fremtiden!

Fremtiden kommer,
enten du liker det eller ei.
Men du kan bidra til hvordan
din fremtid skal vre!

Make it as good as possible!

Supervakre selfies og rosablogging





Hvis du markedsfrer ditt vakre utseende
i alle mulige slags sosiale kanaler,
forvent da ikke bli vurdert, nsket
og begjret for noe annet enn ditt utseende.

Med slik egenmarkedsfring tiltrekker du deg
overfladiske skapninger som fokuserer p
og blir tiltrukket av akkurat det ja, utseendet.

Du kan for evig og alltid bare fraskrive deg
retten til syte og klage over at
ingen ser deg for det mennesket du er...!

Du fler deg bedre...



Jeg syns folk skal slutte uttale seg p vegne av andre, og heller si
det de egentlig tenker:
- Jeg fler meg bedre i sexy underty, heter det, Sandra Lyng Haugen.
Ikke at den flelsen er s veldig interessant at det gjr noe da...
(Eller hvis du er en som liker dele:
- Du fler deg mye bedre nr jeg gr i sexy underty...)

Men eg kan garantere deg at eg ikkje fler meg bedre i sexy underty,
og det gjr nok ikkje de som evt. fersker meg i det heller ;)

Fader vr!

Fader vr

du som angivelig skal vre i himmelen

du som lot vanlige mennesker

skrive ned dine evigvarende ord,

i en flere tusen r gammel, barbarisk,

kunnskapsls og inhuman kontekst,

du som vet og holder rede p alt som er gjort

for s bruke det mot alle som finner p d,

du som har ditt eget parti,

som har plassert seg p borgerlig side,

og ikke p den siden som har som ml

dele godene og utjevne forskjellene mellom fattig og rik,

du som bestemmer alt som skal skje,

og lar hundretusener og millioner

av dine beste skapninger stryke med,

du som har opphyet et pittelite folkeslag

til ditt utvalgte folk,

snn at de kan terrorisere, drepe, diskriminere og fortrenge

et annet og enda mindre folkeslag,

du som har skapt alle verdens homser,

for s la de bli kjeppjaget p det ddeligste

i de land som beskytter ditt navn p det aller helligste,

du som har skapt selveste Darwin,

som oppfant evolusjonsteorien,

som smadrer hele iden om din skapelsesberetning,

det kan sannelig ikkje vere lett

se resultatene av ditt eget skaperverk!

Solnedgang fra Beddingen













En perle av en kafe :)



P #trendstedet #Pygmalion #kocafe & #Galleri

kan man blant mykje #snadder f kjpt eit malleri

Mellom #murstenkledte veggar er #stemninga god

det er herleg nyta drikke og eta heimekokka food.

Ta med ein god #ven eller kanskje din #kjre,

skap uutsletteleg augneblink i #komfy #atmosfre.

La #fjaseprat og #humor f tida te fly,

kjenn #stress og #mas forsvinna i ein sky!

To ender i flge....

To ender i flge,
nr mrket faller p.
Skal tro om de dveler
eller nullstiller seg n.



Elendig kommentering....



Jeg digger se p skyter.
Har alltid gjort det, og spesielt moro er det nr en fra milde og fuktige Bergen hevder seg i #verdenstoppen. Sverre Lunde #Pedersen fr meg til ville se alle skytesendinger.

N har #NRK i lengre tid brukt en #skytekommentator som heter Eirik #Koren, i samspill med ekspert og tidligere #skytelper Even Wetten.
At jeg ikke liker stemmen til Koren er en subjektiv opplevelse, og det er til leve med. Korens problem er formidlingsrelatert, og langt mer #irriterende. Han avslutter ord som ikke slutter p e, med ja, bokstaven e. Dette er #enerverende og adrenalinskapende hre p for en litt over gjennomsnittet observant og kritisk fyr.

Under dagens 5000 meter for kvinner i allround-VM, hadde jeg en opptelling: p i underkant av 7 minutter, avsluttet Koren hele 44 ord som ikke slutter p -e, med endelsen e. Det vre seg ord som for, til, bak, har og skiller. Det var en lett blanding av substantiver, adjektiver, verb, egennavn og entallsord. Han praktiserer alts en snn #maltraktering av sprket, at jeg til tider m skru ned lyden helt.
Og stakkars Even Wetten, han er begynt ta etter, sikkert for tilpasse seg i hp om at det blir mindre irriterende da.

En #sportskommentator er sannsynligvis #journalist, en fagmann i #formidling. Denne br da ogs vite, ogs p vitenskapelig grunnlag, at denne tankelse tilsettingen av e-stoffer, bde fr lytteren/seeren til hre drligere etter, og at det fr kommentatoren til hres ut som en #amatr.
NRK er normalt flinke i sin formidling til bde seer og lytter. Men her er det #totalkollaps.
Under handikaplekene i Sotchi var kommentatoren i langrenn minst like ille. Da mtte jeg zappe over til noe beroligende.

Kjre NRK: Vr s snill og fortell deres stab, at e-stoffer hrer hjemme i ferdigmat.
Lr dem formidle #presist, Stig heter ikke Stige, mest er ikke det samme som meste, bak er heller ikke det samme som bake. Overlat amatrkommentering til amatrene,
og til parodi- og karikaturskaperne.

Lr av Arne #Scheie, mesterkommentatoren, som dessverre takket for seg
sndag 23 mars 2014. Kommentatorproffesjonen blir aldri den samme uten han!

Les mer i arkivet Februar 2016 November 2015 Oktober 2015